At ansatte i hotell- og restaurantbransjen utsettes for mer seksuell trakassering enn de fleste andre bransjer er kjent fra flere undersøkelser de senere årene. #MeToo-bevelgelsen bidro ytterligere til å konkretisere hva seksuell trakassering på jobben er og hvordan dette oppleves av de ansatte. Men hva med de som har ansvaret for ansattes trygghet? Hvordan ledelsen håndterer seksuell trakassering er lite kjent. En ny rapport, «Seksuell trakassering i hotellbransjen i Skandinavia. Erfaringer fra tre hoteller i Danmark, Norge og Sverige», skal bøte på det.

– Vi trenger å vite mer fra arbeidsgiverperspektivet om seksuell trakassering. Hvordan forstår ledelsen det og hvordan forebygger de det? Derfor tok vi initiativ til denne rapporten, sier Rønnaug M. Retterås, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og prosjektleder for initiativet. LDO har også fått med seg sine nordiske søsterinstitusjoner, Diskrimineringsombudsmannen i Sverige og Institut for Menneskerettigheder i Danmark.

– Må skape åpenhet

I rapporten er ledere ved tre store kjedehotell, fra hvert av de tre nordiske landene, intervjuet om sin forståelse og håndtering av seksuell trakassering.

– Mangel på åpenhet rundt tema er en utfordring for ledelsen i bransjen for å få fram slike saker, selv om #MeToo-bevegelsen kan ha bidratt til større åpenhet, sier forsker Mona Bråten ved forskningsstiftelsen Fafo, som sammen med Beate Sletvold Øistad står bak rapporten. Forskningen er finansiert av Nordisk Jämstalldhetsfond som administreres av NIKK Nordisk information för kunskap om kön, underlagt Nordisk Ministerråd.

– Noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge er derfor å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø for å kunne ta opp vanskelige tema, sier Bråten. Det betyr for eksempel å ta inn spørsmål om seksuell trakassering i medarbeiderundersøkelser. Dette gjøres i liten grad i dag.

Men de store hotellkjedene har ofte egne policyer for seksuell trakassering.

– Rapporten viser imidlertid at dette er komplekse sider ved arbeidsmiljøet det ikke er lett å regulere ned på detaljplan. Løsningen er å behandle sakene i konteksten de skjer, mener Bråten.

Verre med kolleger enn gjester

Dersom en gjest trakkasserer en ansatt kan gjesten vises bort fra hotellet. Men det oppleves som mer komplisert å finne en løsning når en ansatt trakasserer en kollega. Mangelen på klare definisjoner av hva som er seksuell trakassering samt situasjoner preget av gråsoneproblematikk, gjør at lederne synes slike saker er vanskelige, ifølge forskerne.

Det virker som om arbeidsgiverne er for lite bevisste på hvilke alternative reaksjonsformer de kan ta i bruk når en trakasseringssak oppstår, mener Retterås hos LDO.

– Å si opp folk eller at de sier opp selv er ikke eneste mulighet. Det er forståelig at en leder kvier seg for å gå inn i saken, men det finnes et spenn av virkemidler. Rapporten viser at disse må tydeliggjøres mer, sier hun, og nevner at man kan kalle inn til en samtale eller gi en irrettesettelse. Da er det viktig at man allerede har gjort godt forebyggingsarbeid.

– Ledelsen og de ansatte må forsøke å bli enige om noen grenser for hva som er grei oppførsel. Da har lederen et kompass å ha en slik samtale ut fra og det kan bli lettere å få folk til å endre kurs. Man kan for eksempel si: «Vi var jo enige om å ikke sende nakenbilder til hverandre, men nå har du gjort det, hva tenker du om det?», foreslår Retterås.

Skal bli best

Rapporten ble nylig presentert på et seminar om forebygging og håndtering av seksuell trakassering i hotell- og restaurantbransjen i Oslo. Her var offentlige instanser, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger fra Norge, Sverige og Danmark til stede.

– Seksuell trakassering, sammen med likestilling, er det vanskeligste temaet for arbeidsgivere i reiselivsbransjen, sa administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold.

– Derfor er det enda viktigere at det kommer klar tale fra ledelsen. Målet er at reiselivet skal være en attraktiv bransje for kvinner. Vi skal bli best på håndtering av seksuell trakassering, sa Krohn Devold.

Ny lov i Danmark

Flere av deltakerne fortalte om samarbeid mellom arbeidsgiver- og ansatteorganisasjoner mot seksuell trakassering. Lina Tidell fra den svenske arbeidsgiverorganisasjonen Visita og Annica Hedbrant fra fagforbundet Unionen fortalte om webutdanningsopplegget «Schyst vardag», som gir opplæring i organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø for ansatte og ledelse.

– Opplæringen fungerer bra nettopp fordi den tar for seg konkret oppførsel, ikke bare diffust prat om seksuell trakassering. Alle må ta sitt ansvar og dette må jobbes med hele tiden. Ledelsen kan ikke bare ha en policy, men må selv være bærere av kulturen de vil implementere, sa Annica Hedbrant fra arbeidstakerorganisasjonen Unionen.

At ledelsen må ta ansvar for bedriftskulturen, var også arbeidsrettsekspert Peter Breum fra Danmark enig i. Men ofte henvises det til at omgangstonen i bransjen er tøff, og at ansatte derfor må finne seg i mer enn i andre bransjer. En ny dansk lov vil gå i mot dette.

– Hvis tonen i en bransje er hard, skal man finne seg i det? Nei. Arbeidsgiveren må sette en ramme for hvordan det er lov å te seg, sa Breum.

Hva skjer etter #MeToo?

Rapporten om seksuell trakassering i hotell- og reiselivsnæringen skulle egentlig ha munnet ut i en veileder for bransjen. Men på grunn av #MeToo ble arbeidet med veilederen framskyndet og var ferdig i august. Veilederen «Sett strek» inneholder seks tiltak for å forebygge og håndtere seksuell trakassering.  I Sverige er de i sluttfasen av en tilsvarende veileder.

Mot slutten av seminaret trakk flere deltakere fram hvordan arbeidet mot seksuell trakassering har blitt påvirket av #MeToo-bevegelsen.

– Plutselig har lyset blitt vendt fra offeret til den ansvarlige, og krever at de faktisk skal gjøre noe med det. Arbeidet mot seksuell trakassering har blitt tatt mange år framover, mente Agneta Broberg, den svenske Diskrimineringsombudsmannen.

– Men jobben mot seksuell trakassering skal også gjøres etter at blitzlampene fra #MeToo slukkes, for problemet er ikke så lett å løse, påpekte Arve Semb Christophersen, regiondirektør i Arbeidstilsynet i Norge.