8 mars: Vilken är den viktigaste feministiska frågan?
Vilken är den viktigaste feministiska frågan just nu? Och vad behöver göras? Det undrar NIKK inför Internationella kvinnodagen på söndag. Läs svaren från forskare, politiker, aktivister och debattörer från hela Norden.
‑ Det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan hjelpe minoritetskvinner til å frigjøre seg. Jeg tenker spesielt på kvinner som ikke har noe nettverk, som ikke snakker språket i landet de har bosatt seg i, som bor sammen med voldelige menn og som må tåle fysisk og psykisk mishandling. Det er disse kvinnene vi bør hjelpe slik at de selv kan ta et oppgjør med kjønnsrelaterte begrensninger.
Amal Aden, forfatter og foredragsholder spesielt opptatt av barn og kvinners rettigheter
‑ Feminismen har lärt oss att definiera maktstrukturer mellan kön, grupper, nationer och länder. Vi behöver sätta fokus på sambandet mellan olika former av förtryck. Vi måste upplysa och utbilda så att fler ser och kan motarbeta maktstrukturerna. På arbetsmarknaden handlar det om löneskillnader, våld och olika karriärsmöjligheter.
Drífa Snædal, generalsekreterare på Islands yrkesförbund
‑ Jämställda löner, delad föräldraledighet, jämställd representation, jämställt bemötande, jämställt pensionssystem. Listan kan göras lång. Viktigast är nog maktanalyser och åtgärder för en jämn fördelning av våra gemensamma resurser. Här behövs ett genusperspektiv, ett normkritiskt perspektiv och ett intersektionellt perspektiv.
Mia Hanström, ordförande för Ålands feministparaply
‑ Det viktigaste är kanske uppfostran och utbildning. Alla barn har rätt att växa upp trygga samt få positiv respons och stöd utan könsstereotyper. Var och en bör få bestämma över sin egen kropp, namn och juridiskt kön. För detta behöver föräldrar, förskole- och andra lärare, läkare, ungdomsarbetare, idrottstränare med flera mer normkritisk kompetens. Även lagar måste ändras, såsom translagen.
Aija Salo, Generalsekreterare i den finska hbtiq-människorättsorganisationen Seta
‑ As a Sámi woman and Indigenous feminist, the most important issue for me is self-determination for Indigenous women. Indigenous peoples must be in charge of their own affairs. Indigenous women must be in charge of their own lives and bodies. Gendered violence against Indigenous women is a self-determination issue, and Indigenous self-determination is a gender justice issue.
Rauna Kuokkanen, Sámi from Ohcejohka (Utsjoki), Northern Finland. Associate Professor of Political Science and Aboriginal Studies at the University of Toronto.
Vi må kvitte oss med bildet av at vi er så likestilte her i nord. Det gir oss en retorikk som ikke har rom for alt det som gjenstår. Javel, så er vi mer likestilt enn Saudi-Arabia, men det foregår fortsatt både kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og utbredt diskriminering også i Norge.
Hilde Sofie Pettersen, Redaktør for tidskriften Fett
‑ Den viktigaste frågan nu är att samhället på allvar tar tag i mäns hat och våld. Hatet och våldet mot feminister och antirasister, hatet mot kvinnor, hatet mot djur och natur. Det är män som utövar detta och det är maskulinitetsnormer och män som behöver förändras. Samhället måste ta detta på allvar och satsa på brett, övergripande våldspreventivt arbete för förändrade maskulinitetsnormer.
Tomas Agnemo, generalsekreterare Män för Jämställdhet
‑ Et af de største problemer i bestræbelserne på at opnå større ligestilling mellem kvinder og mænd i det danske samfund er, at debatklimaet er så betændt. Det er faktisk umuligt at få en konstruktiv debat om tiltag, der kan fremme ligestilling – også selvom du kan fremlægge fine cost benefit-analyser, der viser, at vi alle vil have gevinst af det.
Birgit Søderberg, Lokk – Landsorganisation af kvindekrisecentre
‑ Kvinnors möjlighet att försörja sig själva är avgörande, därför måste kvinnors ställning på arbetsmarknaden stärkas med rätt till heltid och jämställda löner. Kvinnors rätt till sin egen kropp är också grundläggande. Mäns våld mot kvinnor, våldtäkt, prostitution och sexslavhandel är den yttersta konsekvensen av ett ojämställt samhälle.
Carina Ohlsson, ordförande S-kvinnor och riksdagsledamot (S)i Sverige
‑ We should be able to make feminism mainstream way of thinking in our societies. Even Nordic countries which are considered most equal societies in the world, have problems like gender wage gaps and different glass ceilings. It’s important to break problematic traditional gender roles, challenge heteronormative thinking and take into account needs of different minorities.
Ozan Yanar, Co-chairman of the Youth Greens in Finland
‑ Jag var barn på sjuttiotalet och världen var en annan då, förstås. Det fanns ett hälsosamt unisextänkande inom klädsel, hobbyer och annat. Jag tror att barnen har en öppen inställning till jämställdhet och detta skall förstås uppmuntras. Uppdelandet i kvinnligt och manligt börjar alldeles för tidigt.
Peter Sandström, finlandssvensk författare bosatt i Åbo
‑ For me, feminism is an ideology of freedom to be what we are and to be able to use and develop our individual skills. I would like to see feminism grow more inclusive. Currently, most feminist talk is way too academic. That makes feminism sound more difficult than it is. We should focus on mainstreaming equality instead of arguing of nuances. Feminism benefits everyone. That’s surely a message worth sharing!
Amu Urhonen, Green feminist and disability activist
‑ Hvorledes udvikling af familiedannelsen og familieretten i Norden kan ske på et fundament med nul-tolerance i forhold til vold og overgreb og med anerkendelse og respekt for reproduktive forholds betydning. En kulegravning af området bør finde sted med det samme. Se mere på Nordictour2014.dk.
Pia Deleuran,advokat og mediator, der arbejder med avanceret konflikthåndtering med blik for ligeværd, retssikkerhed og menneskerettigheder.
‑ Violence against women. Almost a third of all Finnish women have experienced physical or sexual abuse in a relationship but the cases are not often reported. We need: 1) more awareness of the issue 2) accessible services, e.g. shelters, for victims 3) to stop mediation in close relationships 4) funding and resources for governmental action plan 5) political will for all the aforementioned.
Kirsi Marttinen, Secretary General for Finnish Centre Women. Executive committee member, National Council for Gender Equality.
‑ Et af de vigtigste feministiske spørgsmål på Færøerne lige nu, er manglende rollemodeller. Vi har lagtingsvalg i år, og selv om færøske kvinder har havt valgrett i snart 100 år, har vi EN kvinde i landsstyret. Andelen af kvinder i færøsk politik er steget, men vi må have kvinder på de betydningsfulde posterne også.
Katrin Kallsberg, forkvinde i det færøske ligestillingsudvalg, overlæge i gynækologi og obstetrik på Landssygehuset, Tórshavn, Færøerne
‑ Rasifiserte kvinner og jenter mangler innflytelse i de Nordiske landenes besluttende organer og derfor ser vi ofte at det mangler et flerdimensjonal perspektiv på likestillingspolitikk i Norden. Kvinners kamp er en kamp for rettigheter og likestilling. Rasisme forskjellsbehandler folk i samfunnet, derfor er kampen mot rasismen også en kvinnekamp.
Fakhra Salimi, leder MiRA Resource Center for Black, Immigrant and Refugee Women
‑ Med lovændringen i 2013 blev sexchikane omfattet af ligestillingsloven og karakteriseret som kriminelt. Grønlands ligestillingsråd vil sætte fokus på sexchikane der defineres som enhver uønsket adfærd med seksuelle undertoner med den virkning eller det formål at krænke, ydmyge, diskriminere eller svække den pågældende person.
Inge Olsvig Brandt, Ligestillingsrådet i Grønland
- Text: NIKK
- Ämnen: Jämställdhets- och välfärdspolitik
- Publicerad: 2015-03-06
