Skip to main content sv

Utnytter utenlandske kvinner med loven i hånd

Utenlandske kvinner som kommer for å etablere familie med norske og svenske menn har svakt rettsvern dersom de utsettes for partnervold. Det var tema da konferansen «Kvinnor och barn i rättens gränsland» ble arrangert i Oslo.


Katarina Björkgren. Foto: privat
 Katarina Björkgren. Foto: privat

Konferansen var en oppfølging av en tidligere samling over samme tema, som ble arrangert i 2012. Den gang var anledningen at den svenske regjeringen hadde fått utarbeidet en rapport hvor forekomsten av vold mot utenlandske kvinner som kommer for å inngå samliv med svenske menn, og mot kvinnenes barn, ble kartlagt. Det ble også lagt fram forslag til tiltak for å bedre deres situasjon.

‒ Bakgrunnen for årets konferanse er at det ikke har skjedd noe siden utredningen ble lagt fram. Man har ikke håndtert spørsmålet, og det ønsket vi å ta opp, sier Katarina Björkgren fra Länsstyrelsen i Västra Götaland.

Hva er de viktigste konklusjonene fra konferansen?
‒ At vi har en stor gruppe kvinner som ikke håndteres på samme måte som majoritetsbefolkningen i spørsmål om vold i nære relasjoner, selv om våre land har stilt seg bak internasjonale konvensjoner som skal beskytte menneskerettighetene til alle landets innbyggere. Disse minoritetskvinnene håndteres primært ut fra utlendingsloven, og det medfører at mildere former for vold ofte ikke tas hensyn til. Mens majoritetskvinner blir fortalt at alle former for vold i nære relasjoner er uakspetabelt.

‒ En annen viktig konklusjon var at loven gir menn mulighet til å utnytte utenlandske kvinner på en måte som minner om menneskehandel. For meg er det også viktig å trekke fram barnas stilling. I disse sakene er forelderen som skal beskytte barna, selv hjelpeløs. Noen menn er også ute etter å utnytte kvinnens barn, så lovverket legger altså ikke bare til rette for utnyttelse av voksne kvinner, men også for pedofili. Og ingen har ansvar for å forsvare barnet.

Hva vil være de viktigste tiltakene framover?
‒ I Sverige sier reglene at den utenlandske partneren ikke får oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag før etter to år. I Norge er regelen tre år, men regjeringen har foreslått å øke det til fem. Det tiltaket som ble framhevet som viktigst, er at Norge må gå tilbake på innstrammingen. Det vil være vanskelig å leve opp til våre menneskerettighetsforpliktelser dersom vi har en gruppe som må leve med vold i fem år uten å kunne snakke om det av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Mange av disse kvinnene kommer fra land hvor det av sosiale årsaker er umulig å vende tilbake til familien som skilt. Da blir ofte prostitusjon deres eneste mulighet til å forsørge seg selv.

Ligger problemet først og fremst i lovverket og håndhevelsen av det, eller i mangelen på informasjon til kvinnene?
‒ Begge deler. Når kvinner kommer for å inngå samliv med en norsk eller svensk mann, kan de sjelden språket, og i Norge har de ikke rett til tolk, og dermed kan de heller ikke få kjennskap til rettighetene sine. De omfattes sjelden av informasjonstiltak som andre innvandrergrupper får. Man må arbeide både med lovverket, med kunnskapen hos de som skal håndheve lovene, og med kvinnene.

Konferansen gikk av stabelen i Oslo 17. mars og var et samarbeid mellom Länsstyrelserna i Värmland, Västra Götaland og Norrbotten, sammen med Sveriges ambassade og Mira-senteret. Deltakerne kom fra politikk og forvaltning, fra organisasjoner og akademia. Planen er å arrangere en ny oppfølgingskonferanse om to år, for å følge utviklingen på området.

Updaterad 29 februari 2024