– Vi har en tendens til å tenke på likestilling som et endimensjonalt fenomen, sier Mari Teigen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning.
I et seminarrom på Institutt for samfunnsforskning i Oslo, 7-8 mai, er et tjuetall av forskere samlet til diskusjon. De har kommet fra universiteter over hele Skandinavia for å drøfte komparative studier av den nordiske likestillingsmodellen. Et fellesskap av forskere er klare til å sette en vanskelig velferdsutfordring på dagsorden. For hvordan kan vi forklare at vi fremdeles har et kjønnssegregert arbeidsmarked i Norden?
– Segregering skaper segregering, sier Teigen videre.

Hun har forsket på kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv i en årrekke, og var i fjor redaktør for utgivelsen av boken Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Det viser seg nemlig at vi fremdeles har en motstridende sammenheng mellom den likestillingsorienterte velferdsstaten og et kjønnsdelt arbeidsmarked.
– Når man får veldig kjønnshomogene utdanninger og yrker, blir det vanskelig for den som vil velge utradisjonelt, kommenterer Teigen. Hun viser til at en sterk segregeringsstruktur i verste fall får diskriminering som konsekvens.
– Vi har dokumentasjon som viser at det foregår ekskluderingsprosesser på grunnlag av kjønn innenfor sterkt kjønnshomogene områder, sier hun.

Kvinneflukt til mannsdominerte yrker

Det er mange faktorer som gjør segregering til en samfunnsutfordring.
– Det er veldig store forskjeller på offentlig og privat sektor. Vi vet at det er langt mer mannsdominert i privat enn i offentlig sektor, sier Teigen.
Men hva betyr forskjellene i praksis?
– Endringene som har skjedd på arbeidsmarkedet er at kvinner søker seg til mannsdominerte yrker, mens vi ser færre eksempler på det motsatte, sier forskningslederen.
Det er det åpenbare årsaker til.
– Mannsdominerte har gjennomgående høyere status og er bedre betalt. Samtidig vet vi at de yrkene det ikke skjer endring, som er kvinnedominerte, gjennomgående har tunge arbeidsbelastninger, dårlige arbeidstidsordninger og relativt dårligere betalt.
– Dermed straffer det seg for menn å gå inn i kvinnedominerte yrker, sier Teigen, som mener tendensen kan være forklarende til en vedvarende kjønnssegregering.

Velger det familievennlige

Men det er også andre medvirkende årsaker til et kjønnsdelt arbeidsmarked. Yrkenes grad av familievennlighet spiller også inn i valget av arbeidsplass.
– I mannsdominerte yrker i privat sektor skapes det et mindre rom for familievennlige tilpasninger fordi kulturen her preges av man skal jobbe mange timer og tjene penger, sier Teigen.
Men fleksibiliteten for familieliv er også en utfordring på andre felt. Teigen peker også helse – og omsorgssektoren.
– Det omfanget av helgejobbing som er nødvendig for å ha en fulltidsstilling i helsesektoren gjør det veldig problematisk for mange kvinner å velge fulltid, sier hun.
Så er det slik at kvinner ofrer arbeidstiden mer enn menn gjør? Ja, sier Teigen. ­
– Det er på sett og vis slik at kvinnene betaler for familievennligheten.

Nordisk plattform

Seminaret i Oslo føyer seg inn i rekken av totalt fire møter for forskerfellesskapet. Tematikken for treffene er likestillingen i et nordisk perspektiv. Arrangør Ulf Mellström ved Karlstad Universitet håper økt bevissthet og delt kunnskap vil gi resultater.
– Jeg håper vi kan fremme forskningens finansiering gjennom en plattform for publikasjoner. Som et nordisk forskerfellesskap står vi sterkere enn hver for oss., sier han.
Mellström trekker også frem det politiske. Han håper den unike samlingen av sosiologer, statsvitere og kjønnsforskere kan fungere som et kompetanseråd for nordisk politikk. For det er ikke tvil om at vi fortsatt har en vei å gå i likestillingsspørsmål i Norden. Ikke minst når det kommer til kjønnssegregering på arbeidsmarkedet.
– Jeg tror det finnes en folkelig forestilling om at det drives masse politikk for å fremme desegregering, men det er veldig lite som tyder på at det er tilfellet, sier Teigen.
– Alle livsundersøkelser viser at likestilling gir et kvalitativt bedre samfunn for både kvinner og menn i ren livskvalitet. Likestilling gir verdighet for enkeltmennesket og fellesskap for samfunnet, avslutter Ulf Mellström.